Det brenner – igjen!

Bare timer etter at en utslitt brannmester Ingvar Brynfors nyter en kald cola i helt foran i skipets restaurant, raser nye branner både der og på dekkene over og under. Det brenner i timevis. Når brannene endelig er slukket, er også de øvre delene av fergen totalt utbrente.

- Jeg var inne i restauranten lørdag kveld, like etter klokken 20 og hentet meg en kald cola fra kjøleskapet. Da var det verken røyk eller varme der og strømmen virket, forteller brannmesteren til VG.

Han blir heist ned på dekk fra det svenske forsvarets helikopter ved 05.30-tiden lørdag morgen. En slik ankomst til et brannsted har han aldri prøvd før.

Etter timevis med kamp mot flammene, kan de svenske brannfolkene endelig slappe av på dekk. Skipet er under slep til Lysekil. De har jobbet i 14 timer på det brennende dødsskipet. De har gått inn i korridorer og lugarer med brannslangene, de har merket døde kropper, prøvd å telle hvor mange som ikke har kommet ut i live. De har jobbet så lenge de har hatt luft i flaskene, gått ut i friskluft og fått nye oksygenbeholdere på ryggen. Nå har de ganske god kontroll. De venter på å ankomme Lysekil og få avløsning. Aldri har en kald cola smakt så godt.

Like før klokken 3 på natten, etter at «Scandinavian Star» har ligget til kai i Lysekil i tre-fire timer, blusser det som tilsynelatende er flere branner opp forskjellige steder på skipet. Brigadesjefen i Oslo Brannvesen, Thor Kristiansen, står da på bryggen og følger med på det som skjer med sitt videokamera.

Oslo Brannvesen er ikke involvert i slukningsarbeidet. Men sammen med en kollega har Kristiansen kastet seg i bilen og kjørt ned til Lysekil for å observere og lære. De har med opptaksutstyr. Arbeidet de gjør med kameraet blir senere en opplæringsfilm for brannmannskaper. Det de to observerer ved skutesiden og om bord i skipet er helt spesielt i brannsammenheng.

De har gått gjennom skipet. I korridorene har de sett hvordan passasjerer har søkt sammen og hatt omsorg for hverandre. Synet av døde familier og venner med armene rundt hverandre, gjør sterkt inntrykk.

Så – bare minutter etter at Thor Kristiansen og kollegaen er ute og igjen står på kaia, tar brannen en ny, overraskende vending. De forstår knapt hva som skjer: I løpet av minutter er det er full fyr i «Scandinavian Star» igjen. Denne gangen i skipets øverste dekk.

- Det kommer en voldsom brann som slår igjennom fra diskoteket, helt øverst midt på skipet. Samtidig siver kraftigere og kraftigere røyk ut fra dekkene rett under broen, ved restauranten. Relativt kjapt kommer også flammene her. Det var rett og slett et brannbilde som ikke var logisk. Det må være snakk om uavhengige brannstiftelser flere steder, sier Kristiansen til VG.

Det er et døgn siden den første brannen utenfor lugar 416. Thor Kristiansen med all sin erfaring gjennom 40 år som brannmann, tror knapt det han ser.

Den nå pensjonerte brigadesjefen får langt på vei følge av den tidligere branneksperten i Sintef, Øystein Meland. Han leder nå brannteknisk avdeling i Reinertsen i Trondheim. Meland var ansvarlig for noen av de viktigste rapportene i den tekniske undersøkelsen av det utbrente skipet. Det var hans sjef, Sintef-direktør gjennom 25 år, Kjell Schmidt Pedersen, som ledet den tekniske granskingen sammen med danske Ejnar Danø.

Meland var flere ganger om bord i skipet i 1990. Han synes brannbildet på «Scandinavian Star» virker nesten usannsynlig. Branner blusser opp på forskjellige steder rundt i skipet over en periode på 38 timer.

- Det virker jo veldig rart. Man er ikke ukjent med at branner blusser opp i ulike sammenhenger og som regler har det en naturlig forklaring. Men her har det jo et omfang og et antall som jeg vil si nesten virker usannsynlig, sier Meland til VG.

Samtidig jobber brannfolk intenst for å slukke. Det er et brannforløp som er vanskelig å forstå selv for de mest erfarne branningeniørene.

Gisle Weddegjerde er engasjert i Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen «Scandinavian Star». Som inspektør i Lloyds er hans jobb å undersøke og godkjenne skip og dets komponenter - både rent maskinelt og i forhold til skipets sikkerhet. Han mener at det er minst fire påsatte branner til etter den voldsomme oljebrannen om natten, og at det ble påsatt totalt seks separate branner om bord i skipet. Fire av dem ble, ifølge ham, antent etter at den eneste mistenkte brannstifteren, Erik Mørk Andersen, beviselig var død.

- Brannbildet som Thor Kristiansen filmet i Lysekil, beviser at det er fyret opp selvstendige branner både oppe på diskoteket midt på skipet og foran i restauranten. I restauranten var det jo kaldt. Her var alle vinduene allerede slått ut. Likevel oppstod det en voldsom brann langt ute i brannforløpet. Det går rett og slett ikke, sier han til VG. I tillegg mistenker han at det har vært påsatt en brann i resepsjonsområdet i skipet.

Han har også analysert skaderapporten på skipet og sett denne opp mot vitneforklaringer. I den offisielle skaderapporten er en heissjakt merket som delvis utbrent i et ellers ubrent område.

- Denne brannen er også grundig forklart i sjøretten. Dette kan på ingen som helst måte sies å være en følgebrann, sier Weddegjerde.

Han presiserer at han uttaler seg som privatperson.

Så langt VG er kjent med, er ingen av disse mulige arnestedene etterforsket av politiet.

Brannen fortsetter å rase på «Scandinavian Star» hele natt til søndag. Mer enn hundre brannmenn har jobbet på spreng i halvannet døgn på skipet. Flere brannbåter er også brukt i slokkingen av det 141 meter lange skipet.

Flammene har herjet, drept og ødelagt i rykk og napp fra klokken 2 natt til lørdag. Først klokken 16 søndag kveld, 38 timer etter at passasjerene Kristen Blindheim og Arvid Rusten kjempet med de første flammene utenfor lugar 416, blir brannene erklært slokket.

VG har stilt flere spørsmål til Oslo Politidistrikt om etterforskningen av «Scandinavian Star»-brannene. Vi har blant annet spurt om det påståtte arnestedet i trappeløpet ved resepsjonen som skipsinspektør Gisle Weddegjerde omtaler, er etterforsket.

- VG stiller her en rekke spørsmål som Oslo Politidistrikt ikke har mulighet til å besvare, sier pressesjef Unni Grøndal.

Nicolai Bjønness var politiets påtaleleder for etterforskningen av mordbrannen. I mai i år, 22 år etter henleggelsen, diskuterer han med forfatter Kjell Ola Dahl på Facebook. Dahl skrev boken «Dødsseilasen» i 2012. Han er meget kritisk til politietterforskningen, noe Bjønness reagerer sterkt på.

Det er åpenbart at politiadvokaten et øyeblikk i 1990 var i tvil. Bjønness skriver om hvordan etterforskningsleder Øyvind Thorkildsen tar ham med rundt i båten og viser ham det bøyde hydraulikkrøret utenfor lugar 315. I korridoren har det rast en voldsom brann mange timer etter at dansken de mistenker for brannstiftelse er død.

«Hydraulikkrøret? Da Øyvind Thorkildsen fortalte meg om dette om bord i båten og viste meg det bøyde røret ble jeg iskald på ryggen og tenkte «dette må ha vært sabotasje» – «hvordan kan dette ha foregått?» Tankene om mulig forsikringssvindel svirret i hodet, var det noe vi hadde oversett? Røret ble undersøkt av den beste tekniske ekspertise som var å oppdrive og høyesterettsdommer Tore Schei og hans utvalg var like spent på svaret som vi var. Rapporten kom i juni 1990 og konkluderte med at røret hadde vært oppvarmet og avkjølt (av slukkevann?) og dette hadde forårsaket bøyen og lekkasjen. Dette er omtalt i NOU 1991:1B side 93, 361 og 410 (bilde). Fortsettelsen av brann om bord hadde altså tekniske årsaker og dermed ingen betydning for straffesaken.

Den lille tvilen forsvant, brikkene falt på plass. Korridorbrannen var en følgebrann av det som skjedde om natten. Det var ikke en selvstendig brann, antent av en ukjent brannstifter. Den kunne forklares og hadde en teknisk årsak.»

Det har vært politi og påtalemyndighets syn på brannforløpet på «Scandinavian Star» siden henleggelsen i 1991.