En brannstifter om bord
Det er kaldt og klart i været. Sjøen er nærmest blikkstille i det skipet forsvinner ut i fjorden.
Klokken er 21.45. Kaoset og forsinkelsen ved Palekaia har gjort at «Scandinavian Star» forlater kaien mer enn to timer forsinket.
På tur ut Oslofjorden begynner likevel ting tilsynelatende å minne mer om en klassisk danskebåttur.
Dukene om bord er nystrøkne, over bordene henger lysekroner i messing, smilende portugisiske kelnere er raskt på pletten hvis et glass begynner å bli tomt. Ved buffeten svinger en portugisisk kokk forskjærerkniven. For 98 kroner er det fritt valg mellom bayonneskinke i sennep, roastbeef, kylling eller lammestek.
Forrett: rekecocktail, gravlaks, skinke og melon. Dessert: karamellpudding, kaffe og kaker.
Om bare litt over fire timer skal DANO-linjens nye stolthet stå i lys lue. Da politiet senere går gjennom den lange passasjerlisten, er det den 37 år gamle Erik Mørk Andersen som skiller seg ut. Han er med som hjelpemann på en av de mange lastebilene som er om bord.
Frem til klokken 23 har det vært rolig i baren som ligger akterut på Main Deck, men nå kommer stadig flere passasjerer inn.
Erik Mørk Andersen (foto: Privat)
Blant dem kjenner bartenderen igjen Mørk Andersen. 37-åringen får en drink, og de snakker om hvor i Norge dansken har vært og om den nye båten de reiser med. Etter flere turer på denne ruten med blant annet «Sardinia Nova», vet både bartenderen og flere av de andre ansatte på båten at dansken jobber på en lastebil.
Det de ikke vet er at den høye dansken tidligere er dømt for i alt fem branner. Den første var i 1974, da han overnattet i en leilighet han nettopp hadde flyttet fra og trampet en sigarettglo ned i papir på gulvet. Han ble dømt for uaktsom brannstiftelse.
Det ble han også tre år etterpå, da han lot en kjeledress henge over en komfyr som var slått på. I 1978 tente han på et hotell i Esbjerg ved å rulle ut toalettpapir i korridoren. Etterpå gikk han og la seg til å sove på samme hotell. I 1982 og 1983 tente han på bygninger i Grenå og la seg for å sove i samme bygning.
Hjemme i Danmark har han to stesønner og en kone, som senere skal beskrive årene etter at 37-åringen blir beskyldt for mordbrann som et «mareritt».
Ved fire av de tidligere brannene hadde han drukket alkohol i timene før han tente på. Tre av gangene hadde han kranglet med eller blitt avvist av kvinner rett før brannene. Ifølge politiet skjer dette også denne kvelden. Det er noe av grunnen til at de senere mistenker ham for å stå bak mordbrannen som noen starter på skipet om to og en halv time.
Politiet er så sikre på at de har rett mann at Oslos politimester Willy Haugli på pressekonferansen ved henleggelsen 11.mars 1991 sier følgende:
- Andre muligheter enn dansken er utelukket.
Haugli mener at det han beskriver som en grundig etterforskning har endt opp med at det bare er Erik Mørk Andersen som kan mistenkes blant de 482 menneskene som var om bord i fergen.
Hvordan kan han være så sikker? I ettertid skal ikke politiet finne et eneste teknisk bevis som knytter Erik Mørk Andersen til ugjerningen. Vitneobservasjonene vil aldri med sikkerhet slå fast at det var Erik Mørk Andersen de så nær trappene mot arnestedene. Og om det var ham: Hvor mistenkelig er det at en mann blir observert i et område hvor han selv har lugar?
Vidar Skillingsås
Rundt to runde, røde bord som er satt sammen, smiler en gruppe passasjerer til et kamera. Terje Omestad, Kurt Evert Stenbakk og vennegjengen deres er på vei til påskeferie i Tyskland. Rundt dem spiller bandet «Broadway-On-Board» opp til dans.
Stenbakk rekker å tenke at det er en av de hyggeligste kveldene han har hatt på en danskebåt noen gang.
Ved restauranten spiller noen gutter på vei til treningsleir i Danmark på spilleautomatene.
Blant dem er Vidar Skillingsås (14), som er på sin første tur uten foreldrene. Ved midnatt går han og legger seg, sammen med de tre kameratene han deler lugar med. Men det er varmt og dårlig luft, og fjortenåringen blir liggende våken. Om to timer skal det redde flere liv.
En kvinne forteller senere at hun omtrent samtidig blir invitert inn på lugaren til en mann som politiet mener passer beskrivelsen av Mørk Andersen. Men da hun blir vist et bilde av ham, kjenner hun ikke igjen dansken.
Arvid Rusten og Kristen Blindheim fra Sykkylven reiser seg fra baren og går ned til lugar 422 for å legge seg. I gangen utenfor lugar 416 legger de merke til en bylt med sengetøy som ligger på gulvet. Familien på lugar 416 har kastet det ut på gangen tidligere på kvelden fordi det var brukt, skittent og luktet urin. Om mindre enn én time skal det få voldsomme konsekvenser.
Klokken 01.30 stenger baren på Main Deck og bandet avslutter konserten. Kveldens siste sang er Sinatras «My Way». Baren begynner å tømmes, snart sitter det bare et fåtall igjen, blant andre Erik Mørk Andersen.
Rett før musikken stilner kjøper han to flasker cola i baren, og får bartenderen til å gå bort til to unge, danske jenter med dem. Jentene blir overrasket, men bartenderen forteller dem hvem som har spandert og peker ut den høye, tynne mannen i baren.
Jentene forteller senere til politiet at de synes det er ubehagelig, og at de drikker opp så fort de kan. De har ikke lugar, men bestemmer seg for å prøve å sove på noen sofaer mellom lugar 625 og 524.
-
23.00 til 01.35: Til og fra i baren
Klokken 23.00 observeres Erik Mørk Andersen i baren. Vitnet sier at han røyker mye og er til og fra flere ganger. Mørk Andersen spanderer cola på to unge kvinner, men de liker ikke oppmerksomheten. Bartenderen kjenner ham fra tidligere reiser, og beskriver ham som en hyggelig fyr som er i godt humør og ikke er preget av å ha blitt avvist.
Siste observasjon i baren er 01.35.
-
22.00 til 01.55: Frem og tilbake i tverrkorridoren
Mellom kl. 01.55 og 02.00 kommer Mørk Andersen bort til en av kvinnene fra baren og sier at de godt kunne sagt takk for colaen. Han forsvinner deretter i retning lugaren sin. Mannen kommer deretter tilsynelatende tilbake og snakker til den andre kvinnen. Hun er dansk og mener mannen snakker norsk eller svensk. Han går til høyre, mot sin lugar. Ingen av kvinnene kjenner igjen Mørk Andersen på fotokonfrontasjonen, og det er uklart om dette faktisk er ham eller en norsk mann som senere skal forklare at også han snakket med en av kvinnene her.
-
22.00 til 01.55: Flere ganger i resepsjonen
Klokken 22.00 observeres Mørk Andersen i resepsjonen av en ansatt som kjenner ham igjen fra tidligere reiser. Før midnatt er han tilbake igjen. Han kjøper VG, sier god natt og går mot lugaren.
To kvinner ser deretter det som kan være ham mellom 00.30 og 01.55. Kvinne 1 ser ham et par-tre ganger, men ikke hvor han kommer fra eller hvor han går. Kvinne 2 avviser å bli med ham på lugaren. Når hun ser ham igjen, kommer han fra området der lugaren hans er. Han ser seg rundt, snur og går tilbake. Ingen av kvinnene kjenner igjen Mørk Andersen på fotokonfrotasjonen.
-
Ca. 02.10: Mann sett på vei fremover i korridoren
En av de unge danske kvinnene observerer en mann politiet mener er Mørk Andersen. Hun ser en mann foran seg ved lugar 503 og sier at hun tenker: Han igjen! Han er overalt. Kvinnen ser ikke ansiktet hans. Hun gjenkjente ikke Erik Mørk Andersen på fotokonfrontasjonen.
Senere blir 37-åringen sett flere forskjellige steder på skipet. Politiet mener han passerer en av jentene i sofaene minutter før eller etter at flammene tar tak i skipet før første gang. Selv vet hun ikke hvor mange klokken er, men forteller i avhør at han sier hun kunne takket for colaen, og tilbyr henne å låne hans lugar så han selv kan sove i bilen. Hun avslår.
I etterkant er hun usikker, men tror vagt hun kan ha luktet røyk samtidig som sjåføren kom bort til henne. Den andre mener de luktet røyk før det skjedde
Men ingen av dem ser på klokken, og kan ikke si hvor dansken er i det marerittet starter.
Rett før klokken 01.55 starter en eller flere personer med viten og vilje en brann i skipets dype korridorer.
Arvid Rusten fra Sykkylven bråvåkner på lugar 422. Han hører knitring. Kristen Blindheim som han reiser sammen med, er allerede ute av sengen. Han roper at det brenner og har åpnet lugardøren. I den smale gangen utenfor ser de blåaktige flammer slikke oppover veggen.
Bilder av det første branntilløpet utenfor lugar 416
Det har tatt fyr i haugen med sengetøy som de la merke til for en time siden.
De ser flammene stige opp fra sengetøyet og gripe tak i veggen på skipet. Taket fylles av grå røyk. Blindheim løper inn på lugaren, drar sengetøyet av sin egen seng, hiver det over flammene og tråkker på det. Han får brannsår under føttene.
Inne på lugaren fylles søppelbøtter med vann i vasken. Ute i gangen kastes vannet over det brennende sengetøyet og mot veggen. Sammen klarer de å kvele flammene.
Arvid Rusten: - Slik var den første brannen. Video: Vegard M. Aas
Flere er kommet til, blant annet fra nabolugaren. Også mannskap kommer til, blant dem en offiser. Det ryddes, viftene settes på.
Da besetningen kommer, er Rusten opprørt. Til politiet forteller han at han ville at de skulle sette ut brannvakter. Han er redd for at det skal ta fyr igjen. Han forteller at han sier til offiseren: «Jeg er sikker på at brannen er påsatt. Dette kan skje igjen. Derfor bør dere få ut folk som kan gå rundt i korridoren ut over natten og passe på.» Offiseren ber ham ta det med ro.
- Dere må sjekke båten, her er en pyroman, forteller Rusten at han sier.
Han får beskjed om at mannskapet har full kontroll. Rusten insisterer i politiforklaringen på at han sa i fra både til resepsjonisten og purseren at de måtte sette ut brannvakter. Etter hvert opplever han mannskapene som irriterte på ham. Han føler seg brysom.
Offiseren sier ingenting til Rusten, men i avhør forteller han at han tenker at brannen må være påsatt og at han vil snakke med kapteinen om å sette ut ekstra streifvakter. Han forteller at han ringer til kapteinen fra resepsjonen, og får beskjed om å komme opp med en gang. I det offiseren kommer opp på broen, er det allerede meldt om brann flere steder.
Ifølge vitneforklaringer er det førstestyrmann og et filippinsk besetningsmedlem som kommer først til av mannskapene.
Rusten blir i korridoren mens det ryddes opp etter branntilløpet.
Han og kameraten er reiseleder for to gutter som sover på deres lugar, og tre jenter, som sover i nabolugaren, lugar 424. En av guttene og en av jentene er Rustens egne barn. Mellom guttenes og jentenes lugar er det tre dører og en trappegang.
Mens Rusten og kameraten har løpt frem og tilbake for å slukke flammene, har guttene, en av dem er Rustens sønn Stian (10), våknet av bråket. Stian kjenner at det lukter røyk. Når brannen er slukket, kommer Rusten og kameraten inn igjen. De er urolige, sikre på at det kommer til å begynne å brenne igjen.
I stedet for å legge seg, blir de sittende i sengene sine, og vente på at noe skal skje.
