Tidligere brigadesjef Thor Kristiansen glemmer aldri synet som møtte ham om bord på dødsskipet. Video: Kristoffer Kumar, Oslo Brannvesen
Dødsbrannen
Vidar Skillingsås (14) får ikke sove. Lugar 616 som han deler med tre kamerater er både varm og klam. Klokken to orker ikke Strømmen-gutten mer. Mens de andre sover, står han og en av vennene opp, kler på seg og går ut mot dekk for å trekke frisk luft.
Det er stille på båten når de går gjennom korridoren, de møter ingen før ved trappen lenger borte i gangen. Der står to treningskamerater som heller ikke får sove. Sammen skal de 20 friidrettsungdommene og trenerne på treningsleir. Turen til Danmark er Vidars første uten foreldrene.
De fire har ikke snakket sammen lenge da de ser røyk sive opp fra trappen. Den gråsvarte skyen kommer fra dekket under.
Fortvilet løper de fremover i båten, hvor de varsler resepsjonisten.
- Det brenner! Det brenner! Det brenner overalt! roper de tre tenåringene fortvilet til resepsjonisten. Det har vært en fryktelig travel kveld. Selv om klokken er passert 02, er det fortsatt passasjerer rundt henne. På sofaene ved resepsjonen sover en kvinne som reiser med flere barn.
Et kort øyeblikk tror hun at ungdommene spøker. Så blir det brått alvor. Grå røyk kommer veltende inn i resepsjonen, der hvor guttene nettopp har løpt.
De fire unge guttene løper videre opp trappen og mot redningen i den friske luften på dekk. Så bråsnur Vidar. Han løper motsatt vei, inn i den tykke giftige røyken, mot lugaren der vennene sover.
- Jeg skal varsle de andre, sier han og forsvinner.
Trosset røyken for å varsle vennene. Video: Nils Bjåland
Røyken kommer fra styrbord side på et nedre bildekk. Brannen har startet like utenfor lugar 219. Korridoren er ubebodd, lugarene fremdeles under oppussing. Tidligere på kvelden har flere sett søppelsekker og skrot ligge strødd i gangen.
I løpet av få minutter får den voldsomme brannen skikkelig tak. Veggene og taket tar fyr. Korridorveggene består av brannsikre asbestplater kledd med plastlaminat som igjen er dekket at et tynt lag melamin. Det tar ikke lang tid før de brennende plastplatene gir fra seg store mengder med dødelig, gråsvart røyk som raskt søker oppover i trappeløpet. Etter få minutter har store deler av akterdelen av skipet blitt en dødsfelle. Røyken inneholder blåsyre og kullos. Den tar liv i løpet av minutter.
Røyken velter opp i trappeløpet, og røyklegger fjerde dekk, hvor Arvid Rusten og familien bor, deretter femte og etter hvert sjette dekk i den aktre delen av skipet. Det går bare åtte til tolv minutter etter at brannen har startet før de fleste av korridorene i akterdelen av båten er fylt med røyk.
Sikten blir raskt mindre enn en meter.
- Så tjukk røyk at vi ikke klarte å se veggene. Video: Vegard M. Aas
Etter hvert som passasjerer og mannskap blir klar over at det brenner, trykker de inn brannvarslerne i korridorene. Oppe på broen, hos kaptein Hugo Larsen, tennes det nye lys på brannvarslingspanelet for hver brannvarsler som utløses. Den første røde lampen lyser klokken 02.20.
Stadig flere røde lamper blir tent på brannpanelet. Det som skjer er selve marerittet på et passasjerskip på åpent hav. Hugo Larsen stenger av branndører etter hvert som lampene lyser. Skipet er delt i brannseksjoner som skal kunne stenges helt for å isolere eventuell brann.
Nede i korridorene blir flere branndører stående åpne selv om kapteinen forsøker å lukke dem fra broen. Automatikken svikter. Brannen lar seg ikke stoppe. Den eter seg i høyt tempo innover i skipet.
«Scandinavian Star is on fire!» - de første nødanropene. Med tillatelse fra Stena Line
Arvid Rusten hører en mann rope på engelsk «Fire, fire»! I løpet av sekunder kommer røyken veltende ned trappen mellom hans egen lugar 422 og 424. Han hører at det knitrer ute i korridoren.
41-åringen kikker ut av døren og ser den tykke røyken. I løpet av sekunder er kameraten Kristen Blindheim ute av lugaren sammen med Rustens sønn Stian og den andre gutten. Det er ingen tid å miste. De løper ut i t-skjorte og underbukser og kommer seg ut på dekk ved å ta seg gjennom den røykfylte korridoren.
Arvid Rusten løper motsatt vei, i tett røyk, mot jentenes lugar.
Brannen som nå eter seg gjennom «Scandinavian Star» skal før en halv time har gått, ta 158 liv. Enda en passasjer dør av skadene på sykehus.
Den dødelige røyken gjør det ikke bare svært vanskelig å orientere seg for de flyktende passasjerene. Utsettes du for den livsfarlige cocktailen av blåsyre og kullos mister du bevisstheten etter bare 30 sekunder i de mest røykfylte områdene. Døden inntreffer etter få minutter.
Ifølge Rettsmedisinsk Institutt er kullosforgiftning den viktigste årsaken til 125 av dødsfallene. Blåsyregassen som utviklet seg da veggplatene brant, kan ha medvirket til at døden inntraff enda raskere for mange av passasjerene.
3D-grafikk av brannforløpet
Da 14 år gamle Vidar kommer til korridoren hvor vennene ligger og sover, har røyken allerede spredt seg dit. Han har aldri opplevd en brann før, men har lest at under røyken, helt nede ved gulvet, er det en lomme med frisk luft.
Han legger seg på alle fire og under røyken krabber han frem til lugar 616, hvor han lå i sengen for få minutter siden.
Der får han varslet vennene om at de må komme seg ut. På vei tilbake, åpner han døren på lugar 614 der treneren sover. Også han rekker å rømme vekk fra den giftige røyken.
Brannbilde av resepsjonsområdet
Vidar krabber tilbake mot resepsjonen og ser at røyken er borte. Han prøver å reise seg for å løpe opp trappen som fører ut til redningen på dekk. Plutselig er Strømmen-gutten igjen omgitt av røyk.
«Nå kan jeg dø,» tenker han før han besvimer og faller ned trappen.
Da staffkaptein Karsten Hansen får høre om brannen, løper han ned ved 600-lugarene og loser passasjerer ut av det røykfylte skipet sammen med andre fra mannskapet.
- Folk strømmer ut. De kommer mer eller mindre svimle ut. Noen faller om innenfor døren. Vi må dra dem ut. En kvinne roper «min mann er der inne, min mann er der inne! Jeg sier til henne at jeg må få henne ut, så skal jeg lete etter mannen, forklarer Hansen i sjøretten.
Etter hvert er røyken så tykk at det er umulig å oppholde seg der lenger. Hansen og 3.maskinisten Gerard Guimbatan ifører seg røykdykkerutstyr og går inn i det røykfylte skipet for å lete etter overlevende. Han har med seg en brannlykt til å lyse opp de bekmørke, varme korridorene.
Staffkapteinen banker desperat på lugardørene med et brekkjern, sparker på dem, lager så mye lyd han kan. Han får bare stillhet igjen.
I 600-korridoren finner de flere personer liggende på gulvet, og drar dem ut av røyken.
På et tidspunkt kutter staffkapteinen livlinen. Det er tauet han er festet til, som han kan følge hvis han må komme seg ut av korridorene raskt. Han synes livlinen er for kort. En røykdykker skal aldri kutte linen. Men han må lenger inn i korridorene. Uten sikkerheten linen gir, går han innover i skipet alene. Synet som møter ham er grusomt. Omfanget av katastrofen går opp for den svært erfarne sjømannen. Han har nesten 30 års erfaring og er kaptein Hugo Larsens høyre hånd og stedfortreder.
Et sted klarer ikke Hansen gå videre. En mor ligger død sammen med sitt lille barn. Det er et forferdelig trist syn.
- Jeg ble nedslått av det jeg så. Jeg satte meg mellom de to døde som var der – og hvis noen kan si at det var dødens stillhet – ja, så var den der, forteller han beveget til Sjøretten.
Sammen med røyken kommer flammene. De sprer seg lynraskt opp to dekk via en trapp , raser tvers over en korridor til babord (venstre) side, for så å stupe nedover to dekk igjen. «En ildkule» blir det senere beskrevet som av øyenvitner. Flammene finner veien til en åpen branndør inn mot bildekket og bråstopper i en hvit varebil. Den kraftige og lynraske brannen får næring av både ventilasjonsanlegget og mange branndører som fremdeles står åpne.
Branner sprer seg normalt raskt oppover. De sprer seg bortover i et litt roligere tempo. At branner sprer seg lynraskt nedover, er nærmest naturstridig. På fergen er det kraftig trykkforskjell mellom luften på bildekket og luften i passasjerområdene i skipet. Dette skal sørge for frisk luft for de som reiser og hindre at det siver lukt inn fra bildekket. Trykkforskjellen suger brannen gjennom skipet. En branndør som er spent opp med en trebjelke på motsatt side av der brannen starter, er hovedgrunnen til den unormale brannspredningen som drar flammene ned flere etasjer.
I lugar 746, helt nederst i gangen i femte etasje, er det Christine Harsem (24) som våkner først.
- Jan, det brenner, du må ta Halvor!
Christine er gravid i syvende måned. Hun er allerede på vei ut av lugaren. Jan tar på seg en olabukse over pysjamasbuksene og tar opp ett og et halvt år gamle Halvor, som fremdeles sover. Med sønnen løper han etter kona.
Da han kommer ut av lugaren et halvt minutt etter Christine, møtes han av en tykk vegg med røyk. Det er helt stille. Han hører ingen som roper eller løper og alt er hvitt.
Harsem tar til venstre. Så husker han ikke mer, før han er ute på dekk ved bassenget og ser stjernehimmelen over seg. Han har Halvor med seg, men Christine er borte.
Desperat bestemmer han seg for å lete etter henne, og ber en mann holde Halvor. Han går ned samme trapp som han kom opp, men ser at røyken er så tykk at det er nytteløst. Han binder Halvor til magen med to redningsvester, og får etter hvert plass i en livbåt.
Christine Harsem tok ikke til venstre som ektemannen. Hun løp til høyre, hvor det ikke var noen dør. I den tykke, giftige røyken ble det umulig å komme seg ut.
På dekk fire er røyken blitt så tykk at Arvid Rusten ikke lenger kan se veggene i gangen. Han føler seg frem til datteren Lenes lugar, og hamrer desperat på døren.
- Dere må åpne, det er brann!
Han slår med knyttnevene på døren, men jentene tør ikke åpne. De har fått beskjed om å holde den lukket fordi det er så mye alkohol og bråk på båten.
For Rusten føles det som en evighet fra han begynner å slå i døren til datteren og venninnene åpner den. De må skynde seg ut før røyken blir for tung. Fra trappeoppgangen mellom lugaren velter den ut.
Når jentene er ute, banker Rusten på den siste døren i gangen, forteller han. Kvinnene som bor i lugaren løper sammen med ham ut mot dekk. Sammen føler de seg frem for å finne veien. Når de passerer trappen, kjenner de en sterk og intens varme. Senere får de vite at de bare var sekunder unna å brenne inne.
Nærmere klokken 02.20 har flammene nådd helt opp til dekk seks og raser inn i restaurantseksjonen igjennom nok en åpen branndør. Etter 25-30 minutter slår flammen ut igjennom glasspartiet i akterveggen. Det er svært skremmende for passasjerene som har flyktet ut på dekk.
Vidar Skillingsås
Da Vidar Skillingsås kommer til seg selv i resepsjonsområdet, vet han ikke hvor lenge han har vært bevisstløs. Men da han åpner øynene, ligger han rett ved en dør.
Det er døren til et bøttekott, hvor fjortenåringen klarer å krabbe inn. Der er det frisk luft som han suger til seg, før han svimer av igjen.
Enda en gang kommer han til bevisstheten. Nå er han svimmel. Han er ikke lenger i stand til å tenke klart. Likevel klarer han å åpne døren ut til resepsjonen. Derfra løper han opp trappen til dekket. Ute i den kalde vårluften kommer han til seg selv enda en gang.
14-åringen blir ikke lenge ute før han igjen snur og løper inn i røyken. Han har lagt merke til en mann i resepsjonen. Nå løper han ned igjen for å forsikre seg om at mannen er i live. Når han ser at han er på vei opp, kommer unggutten seg igjen ut i natteluften på dekk og i sikkerhet.
Det brenner voldsomt flere steder i skipet. Overlevende passasjerer fyller livbåtene. Det er panikk og kaos på dekk, forklarer mannen som har rømt fra lugar 315.
På lugar 530 ligger Erik Mørk Andersen død. I likhet med alle de andre omkomne etter mordbrannen, har døden inntruffet før klokken 02.45 natt til lørdag 7. april. Obduksjonen viser at han har 1,7 i promille. Dette skal senere trekkes frem av politiet. Dansken er tre ganger tidligere dømt for å ha tent på bygninger mens han var beruset.
12 timer etter at den danske 37-åringen omkommer, blusser det opp en ny brann i det røykfylte skipet.
