Etterforskningen
Tirsdag kveld 10.april 1990 får polititeknikeren Agne Knutsson fra Uddevalla-polisen ikke sove. Han vrir seg og tenker. Tvilen på egen kompetanse har slått ned for fullt i den samvittighetsfulle polititeknikeren som har fått en oppgave han ikke føler han mestrer.
Etterforskere om bord på Scandinavian Star
I to dager har han jobbet på et svartbrent, stygt åsted, vasset i mørklagte ganger på skipet som ble slept inn til Lysekil havn lørdag kveld. Han skal finne ut hvor på «Scandinavian Star»-brannen har startet og hvordan. Det er noe helt annet enn han er vant til.
Det er to brannteknikere i Uddevalla-polisen. Agne og en kollega. Branner i fiskebåter, tørrkokte kjeler og husbranner. Det var det det hadde dreid seg om for den godt likte polititeknikeren. Han kjenner en kar i Smögen som jobber med ovner i fiskebåter. Det er eksperten Knutsson tyr til når en av Bohuslän-kystens mange små fiskebåter har brent.
Agne Knutsson mener oppgaven han har fått på fergen «Scandinavian Star» er for stor. Han har ikke kompetansen som må til. Han vil ha andre med erfaring fra skipsbranner inn. Dette går ikke.
I eneboligen ved sjøen, to-tre kilometer fra kjøpesenteret Torp nord for Uddevalla, ringer telefonen før Knutsson rekker å sovne. Det er hans sjef Åke Hegg : Det er tatt en avgjørelse. Norsk politi skal ha ansvar for undersøkelsene. De har ingen tekniker å sende.
Agne Knutsson må fortsette sporjakten.
I dag tar han ydmykt på seg en del av ansvaret for det han mener er blitt en altfor dårlig etterforskning av mordbrannen på «Scandinavian Star».
- Det er ubegripelig at etterforskningen ikke er blitt gjenopptatt for lenge siden, sier Knutsson til VG.
23 år etter er saken full av ubesvarte spørsmål. Mange av dem oppstår som følge av organiseringen man bestemmer seg for de første dagene.
Avgjørelsen som Knutsson får beskjed om, blir følge Kjell Ola Dahls bok «Dødsseilasen» tatt av den norske Riksadvokaten i løpet av katastrofedagen 7.april. Tirsdag 10.april sender daværende politimester i Oslo Willy Haugli, beskjeden videre i en telefax til rikspolitisjefen i København og länspolitimesteren i Gøteborg:
- Norsk politi skal ha hovedansvaret for etterforskningen og jakten på brannstifteren.
- Åstedsundersøkelsene skal norsk og svensk politi samarbeide om.
- Dansk politi skal etterforske sjødyktighet, eierskap , forsikringsforhold og redningsarbeid.
- Dette aksepteres av svenske og danske politimyndigheter.
I ettertid er det full enig om at denne delingen ikke fungerte.
- Det var ei smørje, sier en av de som jobbet med saken.
Brannforløpet etter at kaptein Hugo Larsen gikk fra borde, vet han svært lite om.
- Vi fikk ikke med oss at det hadde vært branner på vei inn. Vi fikk ikke dokumentene. Formelle ting ble til hinder, sier han.
Agne Knutsson finner arnestedet for den første brannen. Merkene i gulv og vegg viser hvordan brannen helt tydelig er påsatt. Han finner også arnestedet nede i skipet, der dødsbrannen startet. Først 25.mai, når «Scandinavian Star» ligger til kai i København, blir han bedt om å undersøke mistenkte Erik Mørk Andersens lugar. Da har det pågått arbeid på skipet i ukevis.
Knutsson undersøker skapet på badet i lugar 530, som dansken delte med en kamerat. Det er falt ned fra veggen. Det blir tolket som et bevis på hva slags sinnsstemning den døde, tidligere dømte brannstifteren var i på kvelden før han angivelig startet marerittet.
– Det var et skap som så vidt hang sammen. Skruehullene var for store til skruene. Det satt så dårlig på veggen at det trolig falt ned bare man kom borti det. I lugarene rundt, hadde man skiftet ut skapene. Jeg mente ikke at det bevis for noe som helst. Jeg fant ingenting som pekte hverken den ene eller andre retning i forhold til ham. Det skrev jeg i min rapport, men jeg tror ikke den ble vektlagt av norsk politi, sier Knutsson.
Den nordiske granskingskommisjonen går om bord i «Scandinavian Star» mens skipet ligger i Lysekil. Fra venstre leder av kommisjonen Tore Schei som nå er Høyesterettsjustitiarius, deretter Olle Forsverg fra Sverige, Knut Skaareberg Eriksen, Danmark, Stian Erichsen og Fredrik Charlo Borselius fra Norge.(foto: Ihlebæk, VG)
Granskingsutvalget besøkte Lysekil den siste dagen før «Scandinavian Star» ble slept til København rett etter påske i 1990. Knutsson fulgte lederen Tore Schei rundt i skipet. Knutsson syntes arbeidsforholdene hadde vært vanskelige. ID-arbeidet hadde pågått over store deler av fergen. Mange mennesker hadde en grunn til å gå om bord og det var ikke enkelt å drive åstedsgransking.
- Jeg sa til Schei at de måtte leie inn eksperter på skipsbranner. Dagen etter ble Sintef og Dantest hyret inn. Jeg hadde aldri trodd at de skulle få et så begrenset mandat, sier Knutsson.
Han senker endelig skuldrene. Nå skal ekspertene overta.
Video: Øystein Larsen-Vonstett
Det er Sintefs direktør Kjell Schmidt Pedersen og avdelingssjef Ejnar Danø i Dantest som oppnevnes som branntekniske sakkyndige. Valget begrunnes med at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved de sakkyndiges kompetanse. De skal foreta nødvendige undersøkelser og rapportere til det nordiske granskingsutvalget.
Kjell Schmidt Pedersen og Ejnar Danø(t.h.)
Mandatet for den tekniske granskingen diskuteres mellom Schmidt Pedersen og Schei de neste dagene. 11.mai bestemmer Schei-utvalget ifølge referater VG har funnet i Riksarkivets materiale, at ekspertene «som utgangspunkt bare skal gå gjennom hendelsesforløpet frem til kapteinen forlot skipet. Dette er under forutsetning av at de fleste av dødsfallene hadde inntruffet innen dette tidspunkt.»
Schmidt Pedersen og Danø skal konsentrere seg om det fysiske brannforløpet, men ikke analysere vitneutsagn.
Politietterforskningen ledes av førstebetjent Øyvind Thorkildsen og politiinspektør Nicolai Bjønness fra finans- og miljøseksjonen ved Oslo politikammer. VG har snakket med en rekke personer som var involvert i politi- og granskingsarbeidet. At identifiseringsarbeidet gikk bra, er alle enige om. Norsk politi var ledende på metode. Det svært tunge arbeidet gikk på skinner.
Etterforskningsgruppen i Oslo driver utover våren og sommeren intens pyromanjakt. Personer som deltok i arbeidet, beskriver etterforskningen av mordbrannen som svært krevende og personlig belastende.
Ifølge artikler i VG fra våren 1990, jobber rundt 60 etterforskere i Oslo-politiets «Scandinavian Star»-gruppe.
11.april skriver VG:
Meter for meter kartlegger politiets pyromanjegere passasjerenes og besetningens bevegelser om bord på «Scandinavian Star» brannatten. Håpet er at en av de 542 som politiet nå vet at var om bord skal gå i sin egen felle: Bli observert av vitner i nærheten av ett eller flere brannsteder – eller vikle seg inn i et nett av selvmotsigelser og løgn. Om nødvendig kommer politiet til å ta i bruk stoppeklokke og et detaljert kart over hele fergen for å plotte inn hvor hver enkelt befant seg til enhver tid etter avgangen fra Oslo.
Magnar Aukrust og Arne Huuse(t.h.)
Visepolitimester Arne Huuse forteller da at de tekniske undersøkelsene som svensk politi har foretatt, har styrket mistanken om at en ildspåsetter har gått løs.
Få dager senere er Oslo-politiets kriminalsjef Magnar Aukrust fritatt for alle oppgaver for kun å konsentrere seg om etterforskningen av fergebrannen.
– Dette er en sak vi aldri har sett maken til. Sakens alvorlige karakter og dens internasjonale forgreininger, i første rekke til våre naboland, har gjort det naturlig at kriminalsjefen personlig, formelt og reelt leder etterforskningen, sier kriminalsjef Magnar Aukrust til VG 19.april.
Han deler sine etterforskere i tre grupper: En informasjons- og databehandlingsenhet, en etterforskningsenhet med mange undergrupper og en tips- og etterretningsgruppe.
Et halvt år senere, 1.oktober 1990, går fungerende kriminalsjef i Oslo Truls Fyhn, ut i VG og avviser kontant Dagsrevyens påstander om at Oslo-politiet er i ferd med å gi opp pyroman-jakten. Men den resultatløse etterforskningen gjør at de planlegger å endre etterforskningstaktikk. Samtidig sier nå avdøde Fyhn at de har undersøkt ti personer grundig, blant annet med døgnkontinuerlig overvåkning av en person.
Daværende påtaleleder Nicolai Bjønness sier senest i mai i år i en Facebook-diskusjon:
- Ingen hypotese var for dårlig eller for eventyrlig til å bli undersøkt nærmere. Kunne det være A som hadde tent på? Eller kanskje B? Var det forsikringssvindel, hevn, fyllerør, sykelig pyromani eller hva var dette? Den ene muligheten ble undersøkt etter den andre, veiet og funnet for lett. De fleste forslag ble forkastet fordi det viste seg at vedkommende med sikkerhet kunne utelukkes som gjerningsmann. I noen tilfelle måtte vi nøye oss med at vi kom ikke videre og løsningen fremsto som svært lite sannsynlig, på grensen til det umulige.
Politiet oppnevner ikke egne, eksterne eksperter. Siden granskingen ikke omhandler brannutviklingen etter at kapteinen går fra borde, vurderer sivilingeniør Anders Klingenberg i Dantest, det såkalte hydraulikkrøret for politiet.
Ut over det får politiet de samme rapportene som granskingsutvalget. Schmidt Pedersen og Danøs mandat er å undersøke brannen med passasjersikkerhet som utgangspunkt. Hva tok livet av 159 mennesker? Hva var det med skipets materialvalg som gjorde at det utviklet seg dødelige gasser? Hva kan gjøres for unngå at noe liknende skjer igjen?
Granskerne har ikke politifokuset og tenker aldri at de skal etterforske om noe kriminelt er begått. De jakter ikke på en pyroman.
Slik ble både granskingen og politietterforskningen begrenset til perioden fra brannstart til kapteinen forlot skipet. En lang rekke spørsmål om brannforløp og sentrale personers bevegelser forblir ubesvart fordi de skjedde etter klokken 03.20.
Tredelingen av etterforskningsansvaret har hengt ved saken i 23 år og kan være en av grunnene til at saken aldri er blitt gjenopptatt. Ingen påtalemyndighet har hatt den hele og fulle kontroll over sakskomplekset.
Norske og danske påtalemyndigheter har begge behandlet gjenopptagelsesbegjæringer, men så fort spørsmålene har vært «den andres bord», er saken sendt ut av landet. Dette ble diskutert på det nordiske riksadvokatmøtet i juni 2010.
- Som omtalt i Riksadvokatens avgjørelse av 30. januar 2012 – tidligere oversendt deg – ble den deling av etterforskingsansvaret mellom danske og norske myndigheter som ble foretatt i 1990, langt senere drøftet mellom de nordiske riksadvokater under de såkalte nordiske riksadvokatmøter. Det er enighet om at en slik deling – i eventuelle fremtidige saker – bør søkes unngått, skrev førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatens kontor i en epost til VG 4.juni i år.
For Riksadvokaten har alle spørsmål rundt eierforhold og forsikring vært danskenes bord. Det ble slik etter delingen som ble foretatt de første dagene etter brannen. Når Stiftelse og Støttegruppe har hevdet at det kan ligge et motiv i eierskapet, har dette blitt sendt videre til Danmark.
Agne Knutsson mener han hørte om danske Erik Mørk Andersen allerede søndag, dagen etter brannen. Det skal ta halvannen måned før han blir bedt om å komme til København og foreta en teknisk undersøkelse av lugaren til den mistenkte dansken.
På havna i Lysekil er det ID-arbeidet det handler om. Arbeidet med å finne, hente ut og identifisere de døde går raskt. Før en uke var gått, er alle de 158 døde om bord identifisert. Ytterligere en passasjer dør på sykehus av skadene etter brannen.
Identifisering av de døde var det eneste som betydde noe i de dagene skipet lå i Lysekil, sier tidligere politimester i Uddevalla Roar Onsø. Han blir fortsatt beveget når han forteller om de sterke inntrykkene i påsken 1990.
I Lysekil blir flere pårørende vitne en rekke kjølebiler som kjører inn mot fergen. Fremdeles vet ikke alle hva som har skjedd med deres kjære.
Politiet organiserer en verdig hjemtransport av de døde. En bårebil blir fulgt av kjølebiler, eskortert til grensen av uniformert politi på motorsykler. Før avreise fra kaia blir det tatt avskjed med de døde. Presten sier noen ord. Etterforskere og brannmannskap samler seg og synger en salme for de døde som nå skal hjem til sine sørgende familier.
Transporten av de døde. Video: Øystein Larsen-Vonstett, Oslo Brannvesen
Politiledelsen i Oslo sier tidlig til media at de mente at pyromanen neppe vil bli avslørt av tekniske funn om bord. Han eller hun må avsløre seg selv gjennom selvmotsigelser og usannheter i avhør, bli utpekt av på grunn av merkelig oppførsel, ha vært på andre ferger der det har vært brann, ha motiv eller ha vært i politiets søkelys i forbindelse med branner. I dette bildet passet Erik Mørk Andersen inn.
«Det viste seg at alle opplysninger bare passet så alt for godt. Det vi kunne finne ut om ham talte for at han var skyldig og vi fant ingen opplysninger som talte imot. Det heter «skjellig grunn til mistanke» i straffeprosessuell sammenheng. Mannen var død og kunne ikke forsvare seg. Vi kunne ikke føre endelig bevis for skyldspørsmålet. Dilemmaet var så: skal vi gå offentlig ut med resultatet? Det er vel kjent at vi besluttet å henlegge saken «på bevisets stilling» mot en navngitt gjerningsmann. Dette resultatet fremsto for meg som riktig den gang og jeg tror det er riktig nå. Det var resultat av en grundig etterforskning av brannen og mulige gjerningsmenn. Vi hadde de ressurser vi trengte og vi lot ingen spørsmål ligge ubesvart», skriver Nicolai Bjønness på en Facebook-side der «Scandinavian Star»-saken følges.
Nicolai Bjønnes
VG har i flere måneder forsøkt å få en intervjuavtale med Bjønness, som nå er advokat. Det har ikke latt seg gjøre. 3.september i år avviste han VGs forespørsel igjen.
– Nei. Spør riksadvokaten eller politiet. Det er ikke min sak, skriver han i en sms.
Bjønness er gjort kjent med at VG siterer fra diskusjonen han kastet seg inn i 12.mai i år. Der skriver han:
«Det kom tidlig inn «tips» om en navngitt pyroman om bord som kunne ha forårsaket brannen, særlig fordi modus stemte med tidligere branner han hadde vært involvert i. Vi besluttet at dette skulle legges vekk til ALLE andre muligheter var etterforsket.»
Den navngitte pyromanen var Erik Mørk Andersen. Hjemme i Danmark hadde hans kone Jette ikke hørt noe om det fatale mordbrannen før sjefen til mannen hennes ringte henne lørdag 7. april og ba henne skru på fjernsynet.
- Politiet kom på mandagen. De ville ha nøkkel til hans leilighet. Etter et halvt år ble jeg avhørt av norsk politi. Jeg tror at da de fant ut at han hadde vært om bord, var det lett for dem å bruke ham, sier Jette Andersen til VG i dag.
STØTTER ERIK: Jette Andersen tvilte noen ganger, så tok hun seg i det: - Erik visste at hvis han gjorde noe kriminelt, ville jeg kaste ham ut. Han hadde bare oss. Jeg tror ikke han tente på. Han hadde for mye å tape. Erik skulle hjem til oss. Jeg ville kjempe for ham, sier enken. Foto: Hallgeir Vågenes
En person nært knyttet til etterforskningen sier følgende om mannen politiet mente måtte være gjerningsmannen:
- Ingen av oss følte oss trygge på Mørk Andersen. Han var en moduskandidat med tidligere dommer. Vi snakket med personer rundt ham. Skaffet oss bakgrunnsinformasjon og kartla hans bevegelser om bord. Vi kunne ikke si at ingen andre kunne ha vært på arnestedene.
Etterforskningslederen, nå avdøde Øyvind Thorkildsen, utarbeider sammen med Jan Harsem (Støttegruppens leder) og Terje Bergsvåg (Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star) en uttalelse i forbindelse med en gjenopptagelsesbegjæring i 2002. Thorkildsen er da pensjonist.
Støtteskrivet blir sendt Støtteforeningens advokat Harald Stabell. Jan Harsem går god for ektheten av dokumentet.
Thorkildsen bekrefter i skrivet at Oslo-politiet oppfattet Erik Mørk Andersen som det mest interessante sporet og at han hvis han hadde vært i live, trolig ville blitt forsøkt fremstilt for fengsling med begrunnelsen skjellig grunn til mistanke.
« Det sentrale spørsmål nå er om det vil være formålstjenlig å iverksette ny etterforsking. Etter min mening finnes det ikke nye opplysninger i saken som skulle tilsi at det kan rettes mistanke mot noen andre for brannstiftelsen. Det finnes heller ikke nye opplysninger om arnestedet for brannen. Det er derimot fremkommet nye opplysninger som kan gi grunnlag for etterforskning av eierforhold og forsikringsforholdet av båten. Dersom informasjonen Støttegruppen legger frem er dokumenterbare og kan verifiseres, har gruppen etter min oppfatning gode argumenter for at disse momentene må legges til grunn ved en ny utvidet etterforskning, som muligens også kan gi svar på et mulig motiv for brannstiftelsen. », heter det i skrivet fra Thorkildsen.
Riksadvokaten avviser gjenopptagelsesbegjæringen fordi han mener en ny etterforskning ikke ville bringe frem vesentlige nye momenter.
10 år senere blir en ny gjenopptagelsesbegjæring avvist.
Spørsmålene blir hengende i luften.
