Mysteriene og teoriene
Valgte politiet minste motstands vei og pekte ut feil mann? Ble det antent branner om bord etter Erik Mørk Andersens død? Eller er alle brannene som oppsto etter dødsbrannen en naturlig følge i et mange timer langt ukontrollert inferno av varme og gasser?
For brannekspertene handler det om forholdet mellom mengden brennbart materiale og ødeleggelsene ombord. Hvordan kan en korridor med brannsikre asbestvegger, et tynt melaminlag og tepper på gulvet, brenne så voldsomt to ganger i løpet av tolv timer? Den gåtefulle oljebrannen i korridoren utenfor 315-lugaren er for mange det største mysteriet i denne tragedien.
De fremste brann- og stålekspertene i Norge sliter i dag med å forstå hva som skjedde.
14 passasjerer døde i lugarene i denne korridoren. Den ligger på høyre side av fjerde etasje, litt bak i skipet. De mistet livet da materialene i vegger og gulv utviklet dødelige gasser mellom klokken 02.15 og 02.45 natt til 7.april.
Tolv timer senere brant det igjen i flere timer. Det hadde rent olje ut av et bøyd hydraulikkrør. Ingen vet hvordan oljen ble antent.
- Den brannen henger rett og slett ikke på greip. Den første brannen har sannsynligvis ikke nok energi til å påføre røret bøyen der røret blir adskilt.
Det sier Øystein Jæger Meland, som analyserte deler av brannforløpet for Granskingskommisjonen i 1990. Han var da forsker ved Sintef i Trondheim. I minst ti år har han og hans tidligere sjef ved Sintef, Kjell Schmidt Pedersen, vært helt tydelige på at det bør gjennomføres nye tekniske undersøkelser i «Scandinavian Star»-saken. Schmidt Pedersen var oppnevnt av den nordiske Granskingskommisjonen som sakkyndig. De er to av de fremste brannekspertene i Norge.
- Det er mange andre omstendigheter rundt denne brannen som det bør gås nøyere inn i. Dette kan bidra til endelig å få satt sluttstrek, sier Meland.
Dette er korridoren der det brant to ganger
Brannmester Ingvar Brynfors i Göteborgs Brandforsvar ble heist ned på det brennende skipet fra et helikopter ved 05.30-tiden brannatten. Han fulgte brannforløpet om bord i 16 timer, lenger enn noen andre.
Brynfors mener madrasser fra lugar 315 er flyttet ut i den trange korridoren og tent på rett under det bøyde røret som lekket hydraulikkolje. Slik mener han at en ukjent ildspåsetter fyrte opp en ny, ødeleggende brann. Brynfors er helt sikker på at brannen i 300-korridoren ikke er en spredning etter dødsbrannen.
Han mener det ikke finnes nok brennbart materiale igjen som brannen kan ha ulmet i.
Den pensjonerte brannmesterens påstand er at lekkasjen i hydraulikkrøret er oppstått ved at en eller flere personer har bendt det ut med rå kraft. Deretter tror han at noen med tilgang til hydraulikkrommet på «Scandinavian Star» har startet hydraulikkpumpen, slik at olje har sprutet ut i korridoren.
Røret er en del av hydraulikksystemet for heving og senking av akterporten.
Oslo-politiets tidligere påtaleleder Nicolai Bjønness tror ikke på Brynfors teori. I en Facebook-melding 12.mai i år skriver han:
«Røret ble undersøkt av den beste tekniske ekspertise som var å oppdrive og høyesterettsdommer Tore Schei og hans utvalg var like spent på svaret som vi var. Rapporten kom i juni 1990 og konkluderte med at røret hadde vært oppvarmet og avkjølt (av slukkevann?) og dette hadde forårsaket bøyen og lekkasjen. Dette er omtalt i NOU 1991:1B side 93, 361 og 410 (bilde). Fortsettelsen av brann om bord hadde altså tekniske årsaker og dermed ingen betydning for straffesaken.»
Denne konklusjonen overrasker sakkyndige Anders Klingenberg fra tidligere Dantest, nå sammenslått med Force Technology. Han skrev notatet som Bjønness bygger sin konklusjon på. VG møter ham i København. Klingenberg mener politiet trekker konklusjonen hans for langt.
Sivilingeniør Anders Klingenberg
I lunsjrommet på jobben i Brøndby, ikke langt fra Kastrup Lufthavn, ønsker han ikke å delta i spekulasjoner rundt hva som kan ha skjedd. Men han er overrasket at jobben han gjorde i 1990 blir tatt til inntekt for en så tydelig konklusjon. Klingenberg var tre ganger om bord i det utbrente skipet i mai og juni 1990, da det lå til kai i København.
Ifølge den drøyt én side lange rapporten som Klingenberg og en kollega skrev, var Dantests oppgave å undersøke om det overhodet hadde vært lekkasje på hydraulikksystemet. De skulle også vurdere om en eventuell lekkasje hadde tilført brannstedet olje før eller under brannen.
– De to sakkyndige Ejnar Danø fra Dantest og Kjell Schmidt Pedersen fra Sintef, oppdaget at det var noe med røret til akterporten. Jeg ble koblet på og gikk en runde i skipet sammen med maskinsjefen og en norsk politimann. Samtalen mellom meg og maskinsjefen ble tatt opp på bånd. Jeg fikk aldri noen klare svar på det jeg spurte om, sier Klingenberg.
Han så at koblingen i skjøten på det bøyde hydraulikkrøret var vekk.
– Om bøyen på røret var oppstått etter en bevisst handling eller på grunn av brann, er vanskelig å si. Det undersøkte jeg heller ikke. Det var aldri snakk om å se etter spor av en mulig kriminell handling.
– Undersøkte du bøyen på røret for å finne mulige spor etter for eksempel jekk, spett eller annet redskap som kunne vært brukt til å bøye det?
– Nei. Som tekniker er det forskjell på å se etter spor av en mulig kriminell handling og å undersøke noe man er blitt fortalt at er skjedd naturlig. Det var aldri snakk om mulig sabotasje av røret. Da hadde jeg tatt det ned og undersøkt det, sier Klingenberg.
Han kaller ikke sin egen korte rapport for brannteknisk rapport:
– Vi skulle undersøke hvorfor det forsvant olje fra en tank og hvorfor det oppstod en voldsom brann sent i forløpet. Vi er fysikere og går inn i en sak med forskjellige øyne ut fra den oppgaven vi får, sier Klingenberg.
Han ønsker ikke å delta i spekulasjonene rundt dødsbrannen. Men han mener 23 år etter at det er noe ulogisk med brannutviklingen.
– Hvordan kunne den tredje brannen starte? Husk at det er de spørsmålene man stiller, man får svar på, sier den danske branningeniøren.
Dantest-rapporten ble nevnt med noen få linjer i granskingsrapporten som ble utarbeidet etter brannen på «Scandinavian Star» og levert justisministeren i januar 1991.
Politiet konkluderte med at røret ikke hadde røket tvers av på grunn av sabotasje, men som følge av en brann som startet timer tidligere.
Håkon Winterseth
VG har diskutert bilder av røret og Dantests rapport med flere av Norges fremste eksperter på brann og stål.
Det er Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star» som står bak gjenopptagelsesbegjæringen som Oslo Politidistrikt jobber med.
De mener bøyen som forårsaket bruddet i koblingen er utført mekanisk. De avviser at det er varmen fra dødsbrannen kan ha ført til bøyen og den påfølgende oljelekkasjen.
– Å tro noe annet enn at dette er en sabotasje, er det samme som å påstå at jorden er flat. Det er rett og slett umulig at dette røret kan ha bøyd seg slik i en korridor som mange timer etter brannen nærmest var kald, sier Håkon Winterseth, senioringeniør i Skansen. Han er svært aktiv i Stiftelsen.
- Som å si at jorda er flat. Video: Benjamin Ree, Kristoffer Kumar
Områdesjef Roald Fosse i Norges største forhandler av spesial- og høylegert stål til oljeindustrien, Sverdrup Steel, er helt sikker på at røret et fysisk bøyd.
- Det er jeg 110 prosent sikker på. Varme er neppe forklaringen her, for da ville du ha sett deformasjoner på annet nærliggende stål - hvilket du ikke gjør her. At det er mekanisk påvirket, underbygges av hvor lokal knekken er. Den er tydelig og veldig definerbar. Det er også relativt påfallende at det har forårsaket så tydelig at oljen har rent ut, sier Fosse.
Jens Fredrik Blegstad
– Det er mildest talt rart at dette hydraulikkrøret har bøyd seg så voldsomt ut ene og alene som følge av varmen. Stålrør vil under varmepåvirkning utvide seg i lengderetningen. Sett i sammenheng med det som er sagt om den begrensede varmebelastningen fra den første brannen, virker det urimelig at bøyen kan bli så stor, sier teamleder hos et av Nordens største inspeksjonsselskaper Inspecta, Jens Fredrik Blegstad.
Hvis du ser nøye på bildet av mutteren på røret, er det fremdeles blankt der låsemutteren har vært. Denne skal ha blitt fjernet etter brannen.
Ifølge rapporten fra Dantest er mutteren blitt brukt til å blinde av (stenge) et oljerør i rommet over hydraulikkstasjonen.
- Dette opplyste maskinsjefen da vi gikk gjennom skipet, sier Anders Klingenberg i Dantest.
Hvorfor maskinsjefen tok i bruk en «gammel» og muligens brannskadet låsemutter til å utføre denne blendingen, har han aldri blitt spurt om. Når dette skjedde er heller ikke klart.
Sintef vurderte nettopp festingen av røret i en rapport lagd i 2006. Konklusjonen var da at oljerøret kunne ha bøyd seg så mye hvis «innspenningen av rørene var fast.» Fast innspenning betyr at røret er helt fastlåst i festene i taket og ikke kan bevege seg i lengderetningen. Det er lite sannsynlig at røret i taket i korridoren på «Scandinavian Star» var festet på denne måten. Ifølge klassifiseringsselskapet Det Norske Veritas skal generelt «alle rørsystemer være installert med god support, og med mulighet for bevegelse/ekspansjon, både på grunn av skipets bevegelser og ekspansjon av rørene selv.»
– Er det slik at røret har hatt muligheter til å bevege seg, fremstår bøyen som dette hydraulikkoljerøret har fått som svært underlig. Temperatur er også et moment i denne gangen. Slik den er beskrevet, vil det ta lang tid før røret er kjølt ned. Et varmere rør er lettere å bøye enn et kaldt rør, sier seniorrådgiver og metallurg ved Teknologisk Institutt, Arve Johansen.
Mysteriet slutter ikke der. I den ene enden av den åtte meter lange korridoren var det en lukket branndør. Hvordan kunne brannen bli så ekstremt kraftig? Det brant så voldsomt at brannmennenes røykmasker krakelerte. Klærne deres tok fyr.
– Branntemperaturen må ha vært over 600 grader, sier branningeniør Håkon Winterseth i Skansens Consult.
- Når du får så ekstreme temperaturer og greier å holde liv i en brann i en allerede utbrent korridor, tyder det på jevnlig tilførsel av dieselolje eller bunkersolje. Ellers ville ikke brannen fått energi nok og følgelig dødd ut av seg selv langt tidligere, sier Winterseth.
Stiftelsen hevder at blindingen av røret i hydraulikkrommet er gjort for å sluttføre en brann som ikke har brent ut nok av båten til å gi full forsikringsutbetaling.
– Vi mener at mannskapet kuttet returrøret i hydraulikkrommet. Med en pumpe og en gummislange kjørte de diesel eller bunkersolje ut fra dette rommet, via hydraulikkoljesystemet inn i gangen. Det er tusenvis av liter med disse meget brennbare oljene på båten, hevder skipsinspektør Gisle Weddegjerde. Han er tilknyttet Stiftelsens ekspertpanel.
– Finnes det bevis på at dette har skjedd?
– I minst fire av lugarområdene, har det vært en forbrenning som ikke kan la seg forklare med at vanlige materialer har brent. Alt er brent totalt opp, også de omkomne. For å vedlikeholde en slik brann som det brannvesenet beskriver, må det tilføres betydelige mengder brennbart materiale. Skipets beholdning av hydraulikkolje begrenser seg til ca. 1000 liter. Det er langt fra nok til å gjennomføre en slik utbrenning. Derfor må det ha blitt brukt annet brennbart medium. Det mest nærliggende å tro, er at dette er tatt fra skipets oljebeholdning, sier Weddegjerde.
Hvem som skrudde på hydraulikkoljeanlegget og sørget for at olje strømmet ut i 300-gangen, var aldri tema hverken i sjøforklaring eller politiavhør. Anlegget er avskrudd når båten er i rom sjø. Det må ha vært skrudd på for å få flere hundre liter med hydraulikkolje til å sprute ut to etasjer høyere opp i skipet.
- Hvis ikke pumpen var startet opp, ville bare noen få liter ha rent ut. Her vet vi at det manglet 400 liter hydraulikkolje, mener Gisle Weddegjerde.
KNUSTE KOØYER: På dette bildet ser du fem knuste koøyer til lugarene i korridoren der den voldsomme brannen var. Foto: Granskingskommisjonen
Knuste koøyer i lugarene i 300-korridoren bygger ytterligere opp rundt spekulasjonene om at dette var en separat påsatt tredje brann. Maskinsjefen og sjefelektrikeren på skipet hevder at de svenske brannfolkene knuste rutene. Det avviser brannmester Ingvar Brynfors kategorisk.
- Hadde noen av mine mannskaper gjort det, ville jeg visst det. Dette tror jeg er en del av sabotasjen, der den friske luften utenfra er med å gi næring til denne kraftige brannen, sier han til VG.
Olle Wennström var branningeniør ved brannvesenet i Stockholm på den tiden da «Scandinavian Star» brant. Han hadde erfaring med skipsbranner og ble sendt ut til fergen mens den fremdeles lå brennende ute i Skagerak.
Wennstrøm bekrefter at brannmannskapet knuste ventiler/koøyer om bord i Scandinavian Star.
- De knuste ikke mange nok, ettersom det var vanskelig å komme frem til koøyene. I en slik brann gjelder det å lufte ut branngasser, varme og vanndamp sier han.
VG har vært i kontakt med «Scandinavian Stars» tidligere maskinsjef Heinz Steinhauser. Han avviser kategorisk at han stod bak noen form for sabotasje eller knusing av ruter på skipet.
Gjennom «Scandinavian Star» gikk det et kraftig luftsug. Det trakk røyk og flammer gjennom korridorene. Først da ventilasjonsanlegget ble stengt av rundt kl. 02.30, begynte den dødelige røyken å sive inn under lugardørene. Det var kapteinen som skrudde av anlegget.
Det er ifølge granskingsrapporten normal prosedyre ved branner og hindrer brannspredning gjennom ventilasjonskanalene. Det demper brannutviklingen. Før anlegget ble skrudd av, mener man at luftsirkulasjonen hindret røyk å trenge inn i lugarene. Når den ble skrudd av, fyltes de raskt av giftig røyk og gasser.
I årene etter fergekatastrofen er den kraftige luftstrømmen som drar røyk og flammer gjennom og ned i skipet et hett diskusjonstema.
Er dette maksimal uflaks eller ren sabotasje for å ødelegge mest mulig av skipet?
Sintefs branntekniske sakkyndige mener luftstrømmen skyldes en maksimalt uheldig kombinasjon av åpne og lukkede branndører og ventilasjonsbruk.
Undersøkelsene viste at en rekke branndører sto oppe igjennom hele brannen, til tross for at de ble forsøkt lukket fra kommandobroen. Flere var sperret åpne med bjelker eller kiler. Det har ført til spekulasjoner om bevisst manipulasjon av luftstrømmen.
«Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på «Scandinavian Star» mener at dørene og ventilasjonsanlegg er bevisst brukt for å tilføre luft og skape en mest mulig voldsom brann.
Synnøve og Knut Nilsen mistet fem av sine nære i brannen. I 23 år har de ventet på svar.
23 år uten svar
Hvorfor sitter noen av landets ledende brannforskere i dag og kaller en brann som oppstår på «Scandinavian Star» tolv timer etter at den mistenkte pyromanen er død, for nærmest usannsynlig? Hvorfor er ikke den brannen undersøkt for lengst?
Pårørende etter de 159 menneskene som døde i fergebrannen, har kjempet for å få alle sider av katastrofen belyst på en måte de kan slå seg til ro med. Alle de ubesvarte spørsmålene forsvinner ikke med årene. I stedet bygger det seg opp et sinne og teorier som ligger der og gnager og aldri forsvinner.
– Det river og sliter i kroppen, sier Synnøve Nilsen.
– Det er noe du aldri blir ferdig med, sier ektemannen Knut.
De mistet datteren Drude, barnebarnet Bethina, den kommende svigersønnen Thomas og hans foreldre. Brudekjolen var kjøpt inn. Livet smilte. Så ble det veldig, veldig mørkt.
De etterlatte spør: Hvorfor har vi møtt motstand i alle år? De første gjenopptagelsesbegjæringene kom allerede et år etter brannen. Siden har det vært flere forsøk både i Norge og Danmark. Sakkyndige har i minst ti år vært tydelige på at det bør foretas nye undersøkelser fordi saken ikke er godt nok opplyst. Dette er de sakkyndige som ble håndplukket til granskingen i 1990 fordi det var viktig å velge eksperter med kompetanse det ikke var tvil om. Hvorfor har ikke politi og påtalemyndighet hørt på dem?
Blant de berørte bygger det seg opp teorier om andre gjerningsmenn. Hva gikk man glipp av da mandatet til granskingskommisjonen ble begrenset til perioden fra brannstart til kaptein Hugo Larsen gikk fra borde halvannen time ut i brannforløpet som ikke var over før etter 38 timer?
Hvorfor gikk man ikke grundig inn i den voldsomme brannen som startet utenfor lugar 315 lenge etter at den mistenkte brannstifteren var død. Hvorfor etterforsket man ikke hvordan sengene fra lugaren havnet ute i korridoren? Familien som vet at de løp ut av en lugar med fire senger, har i mange år lurt på hvorfor sengene er borte på bildene som ble tatt etter brannen? I stedet stod det utbrente senger utenfor, i korridoren.
I stua hjemme hos foreldrene til Bente Hogstad (21) henger bildene av henne. En ung kvinne i starten av livet som gikk om bord i en ferge som hun regnet med ville bringe henne, kjæresten og hans bror trygt til Danmark. Det var nesten ingenting igjen av Bente da hun endelig kunne begraves på Trøgstad kirkegård.
Nå vil familien ha svar på alle spørsmålene som gnager.
- Alle steiner må endelig snus, sier broren Rune(41).
